Vitenskapelig publisering ved Det humanistiske fakultet (2005 – 2015)

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det humanistiske fakultet. I 2015 oppnådde fakultetet 443 publikasjonspoeng. Økningen sammenliknet med året før skyldes hovedsakelig den nye beregningsmodellen. Sum publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (også her en økning) vises i figur 1 og tabell 3.
Produktiviteten målt per fagårsverk (UFF) er 1,1 (1,2) i 2015, og per førstestilling 1,8 (1,9). For tall i parentes er Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ekskludert grunnet mismatch av stedskoder. Begge indikatorene ligger dermed tydelig under UiB-gjennomsnittet som henholdsvis er 1,5 og 2,3. Med den gamle modellen var produktiviteten lik gjennomsnittet ved UiB. Den endrete modellen er altså ufordelaktig for Det humanistiske fakultet, hvor (internasjonal) samskriving forekommer i mindre grad.

Omfang av publisering på nivå 2 utgjør i 2015 21 %, og ligger dermed 4 % under gjennomsnittet ved UiB.

 

Tabell 1: Hovedindikatorer for publisering ved Det humanistiske fakultet, 2005-2015 (DBH). * Ekskludert Institutt for filosofi og førstesemesterstudier som er ført feil i DBH.

I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 også antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Grafene følger stort sett samme forløp bortsett fra i 2012 der sum publikasjonspoeng lå lavt i forhold til antall distinkte publikasjoner og publikasjonsandeler. Sum publikasjonsandeler er konstant fra 2014 til 2015 mens antall publikasjoner har en økende tendens.

Figur 1: Publiseringstrender for Det humanistiske fakultet UiB, 2005-2015 (CRIStin). Det vises antall publikasjoner, publikasjonspoeng og publikasjonandeler.

Tabell 2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT i 2015. Det er imidlertid store forskjeller i instituttorganiseringen på fakultetsnivå og er av den grunn ikke alltid direkte sammenlignbare. Som det framgår er UiO klart størst målt i publikasjonspoeng, med nesten 80 % flere poeng enn ved UiB. Produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk er også høyest ved UiO (1,5 poeng per år) sammenlignet med de tre andre breddeuniversitetene. Når det gjelder publisering på nivå 2, ligger UiB med en andel på 21 % lavest blant breddeuniversitetene. På grunn av forskjeller i organisering og faginndeling mellom fakultetene er det ikke vist tall for enkeltinstitutter.

Tabell 2: Publiseringstall for de humanistiske fakultetene ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). 1) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. * Ekskludert Institutt for filosofi og førstesemesterstudier som er ført feil i DBH.

Tabell 3 viser publikasjonspoeng for instituttene ved Det humanistiske fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng. Som det framgår av tabellen varierer sum poeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold.
Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap med 174 (152 basert på den gamle modellen) poeng i 2015. Dette institutt står dermed for nesten 40 % av publikasjonspoengene ved fakultetet. Dernest ligger Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og Institutt for fremmedspråk med 80 poeng (75 og 77 poeng basert på den gamle modellen). Institutt for filosofi og førstesemesterstudier og Senter for vitenskapsteori var de to enhetene med størst økning i publikasjonspoeng sammenliknet med året før (basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng).

Tabell 3: Sum publikasjonspoeng per institutt for Det humanistiske fakultet UiB, 2005-2015. Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodell (DBH, verdiene for den gamle metoden 15g er basert på data fra CRIStin).

Tabell 4 viser sum publikasjonspoeng per fagårsverk per førstestilling for instituttene for 2014 og 2015. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte.

Målt i publikasjonspoeng per førstestilling er det Senter for kvinne- og kjønnsforskning som skårer høyest etterfulgt av Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap og Senter for vitenskapsteori. Det er også disse tre som skårer høyest i 2015 målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF).

Tabell 4: Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) og per førstestilling for Det humanistiske fakultet UiB, siste to år (DBH). UFF: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. Førstestilling: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef.

Tabell 5 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for instituttene ved fakultetet. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av instituttene. I 2015 ligger Senter for kvinne- og kjønnsforskning på toppen med 35 % publikasjonsandeler på nivå 2. Dernest følger Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap og Grieg-akademiet med 29 % og 28 %.

Tabell 5: Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det humanistiske fakultet UiB, 2005-2015 (DBH).

Publisering i artikler er mest utbredt også ved Det humanistiske fakultet, figur 2. Artikkelpubliseringen har økt betraktelig gjennom de siste 10 år mens bokpublisering har holdt seg noenlunde konstant. Det utgis gjennomsnittlig 15 bøker per år. I 2015 utgjør artikler i tidsskrifter 62 %, artikler i antologier 34 % og bøker snaue 4 % av alle publikasjonene ved Det humanistiske fakultet.

Figur 2: Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det humanistiske fakultet, 2005 til 2015 (DBH).

Til slutt oppsummeres samforfatterskap ved Det humanistiske fakultet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon.

Mens omtrent halvparten av publikasjonene for hele Universitetet i Bergen involverer internasjonalt samforfatterskap er andelen for Det humanistiske fakultet omtrent 17 % i 2015, (figur 3, blått). 83 % av publikasjonene har hverken en utenlandsk eller annen innenlands forfatteradresse (grønt og rødt). I tillegg til å være eneforfattet kan sistnevnte likevel involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. 11 % av publikasjonene er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet for eksempel, Universitetet i Bergen og UNI Research, så teller publikasjonen som nasjonal, og ikke intern, også når den er eneforfattet.

Figur 3: Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det humanistiske fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin).
Print Friendly