Vitenskapelig publisering ved Det psykologiske fakultet (2005 – 2015)

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det psykologiske fakultet. I 2015 oppnådde fakultetet 248 publikasjonspoeng. Den markante økningen skyldes den nye beregningsmodellen som belønner (internasjonalt) samforfatterskap. Sum publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen vises i figur 1 og tabell 3.  Også den viser en liten oppgang for fakultetet.

Produktiviteten målt per fagårsverk (UFF) er 1,7 poeng i 2015, og 2,7 per førstestilling. Begge indikatorene ligger dermed godt over UiB-gjennomsnittet (1,5 poeng per UFF, 2,3 poeng per førstestilling). Omfang av publisering på nivå 2 ligger på 21 %.

ps2
Tabel 1: Hovedindikatorer for publisering ved Det psykologiske fakultet, 2005-2015 (DBH). * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere versjoner av rapporten.

I tillegg til publikasjonspoeng viser grafene i figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Distinkte publikasjoner og publikasjonsandeler har hatt en økende tendens fram til 2013. Etter en nedgang i 2014 ser vi igjen en økning i 2015. Det ble publisert totalt 281 publikasjoner, 21 flere enn året før, men 41 færre enn året før det igjen.

ps3
Figur 1: Publiseringstrender for Det psykologiske fakultet UiB, 2005-2015 (CRIStin, Tallene i CRIStin avviker med 0,4 poeng fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for 2015.

Tabell 2 viser en sammenligning med tilsvarende enheter ved UiO, NTNU og UiT.  Som det framgår er UiB størst målt i publikasjonspoeng. UiO følger etter og dernest kommer NTNU og UiT. For produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk har UiB (1,7 poeng per år) styrket sin posisjon, og ligger nå på delt på førsteplass, sammen med NTNU. Når det gjelder publisering på nivå 2, har UiB en andel på 21 % (mer eller mindre stabilt med i fjor, 22%) fulgt hakk i hæl av UiO og NTNU, men lavere enn ved UiT (25%). På grunn av forskjeller i organisering og faginndeling mellom fakultetene er det ikke vist tall for enkeltinstitutter.

ps4
Tabell 2: Publiseringstall for de psykologiske fakulteter/institutter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). 1) Det psykologiske fakultet 2) Psykologisk institutt 3) Institutt for psykologi.

Tabell 3 viser publikasjonspoeng for instituttene ved Det psykologiske fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen. Som det framgår av tabellen varierer sum publikasjonspoeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold.

Det største instituttet målt i antall publikasjonspoeng er Institutt for samfunnspsykologi med 93 (64) poeng i 2015. Institutt for pedagogikk har fått svekket sin andel gjennom den nye modellen.

Tabell 3: Sum publikasjonspoeng per institutt for Det psykologiske fakultet UiB, 2005-2015. Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodellen (DBH/CRIStin). * Fra 2014 ble instituttkodene endret, slik at instituttene fikk hver sin kode.

Tabell 4 viser antall publikasjonspoeng per fagårsverk  og per førstestilling for instituttene for 2014 og 2015. Den drastiske økningen skyldes den nye modellen for beregning av publikasjonspoeng. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for samfunnspsykologi som skårer høyest, mens Institutt for pedagogikk skårer lavest, som følge av ny modell.

ps7
Tabell 4: Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF)* og per førstestilling** for Det psykologiske fakultet UiB, siste to år (DBH). * Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF). Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. ** Følgende stillinger inngår: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef. Merk at «forsker» ikke var med i denne kategorien i tidligere versjoner av rapporten.

Tabell 5 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2015 ligger andelen for fakultetet totalt på 21 %, det vil si 4 % lavere enn for UiB totalt. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2015 ligger Institutt for biologisk og medisinsk psykologi på toppen med 36 % publikasjonsandeler på nivå 2, og HEMIL-senteret ligger på bunnen med kun 9 % publikasjonsandeler på nivå 2.

ps6
Tabell 5: Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det psykologiske fakultet UiB, 2005-2015 (DBH).

Ikke uventet er publisering i artikler mest utbredt og har økt betydelig de senere år, figur 2. Antologier utgjør cirka 3 % i 2015 (ca. 10 % i 2014), mens vitenskapelige, tellende monografier eller bøker ikke er blitt utgitt de siste fire år ved Det psykologiske fakultet.

ps8
Figur 2: Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det psykologiske fakultet, 2005 til 2015 (CRIStin).

Til slutt oppsummeres samforfatterskap ved Det psykologiske fakultet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon.

Mens omtrent halvparten av publikasjonene for hele Universitetet i Bergen involverer internasjonalt samforfatterskap, er andelen for Det psykologiske fakultet 44% i 2015, (figur 3, blått). 19 % av publikasjonene har hverken en utenlandsk eller annen innenlands forfatteradresse (grønt). I tillegg til å være eneforfattet kan sistnevnte involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende 37 % er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet, for eksempel Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, så teller publikasjonen som nasjonal, og ikke intern, også når den er eneforfattet.

 

ps9
Figur 3 Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern). Det psykologiske fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin).
Print Friendly