Open Access publisering ved UiB

De senere år har det vært et økende fokus på åpen publisering. Stortingsmelding 18 (Lange linjer, Meld. St. 18, 2013) har dette som et tema, og beskriver mulige virkemidler for å oppnå en bred tilgjengeliggjøring. Prinsipielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig.  NFR (Norsk forskningsråd, 2014) krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet. Det samme gjelder Horizon 2020 (European Commisson, 2013): “(…) each beneficiary must ensure open access to all peer-reviewed scientific publications relating to its results.”

Også ved UiB har man tilrettelagt for at publikasjoner gjøres tilgjengelig utenom bibliotekets eksklusive abonnementstjenester. Det er blitt implementert et institusjonelt fulltekstarkiv (BORA) og opprettet en budsjettpost der UiBs forskere kan søke om støtte til åpen publisering.

Et estimat (Archambault et al., 2013) tyder på at over halvparten av alle fagfellevurderte artikler nå på en eller annen måte ligger åpent på internett, enten gjennom rene Open Access tidsskrifter («gull»), gjennom egenarkivering («grønn», for eksempel i BORA), opplastning på andre forskersider, eller frikjøp i såkalte hybridtidsskrifter. Nyere forskning viser at andelen har tydelig økt og ligger på 60-70 % (Jamali & Nabavi, 2015; Martin-Martin, Orduna-Malea, Harzing, & López-Cózar, 2017; Pitol & De Groote, 2014).

Figur 9: Antall og andel artikler ved UiB publisert i rene OA-tidsskrifter, 2005-2016 (DOAJ, CERES).
Figur 9: Antall og andel artikler ved UiB publisert i rene OA-tidsskrifter, 2005-2016 (DOAJ, CERES).

I denne rapporten har vi undersøkt åpen publisering i rene OA-tidsskrifter. Analysen baserer seg på rapporterte artikler som kobles til listen over rene OA-tidsskrifter i Directory of Open Access Journals (DOAJ). Som figur 9 viser, har andel OA-artikler økt fra 4 % i 2005 til 19 % i 2016. I 2016 ble totalt 537 artikler publisert i rene OA-tidsskrifter.

Figur 10 viser en fakultetsvis fordeling av OA-publikasjoner for samme tidsrommet. Det er store forskjeller mellom fakultetene. I 2016 ligger Det medisinsk-odontologiske fakultet på toppen med ca 25 % etterfulgt av Universitetsmuseet (23 %) og Det psykologiske fakultet (22 %). På andre enden av skalaen ligger Det samfunnsvitenskapelige fakultet med 8 %.

Figur 10: OA-publisering etter fakultet. Antall og andel publikasjoner i rene OA-tidsskrifter 2005-2016, (DOAJ, CERES)
Figur 10: OA-publisering etter fakultet. Antall og andel publikasjoner i rene OA-tidsskrifter 2005-2016, (DOAJ, CERES)

Referanser:

Jamali, H. R., & Nabavi, M. (2015). Open access and sources of full-text articles in Google Scholar in different subject fields. Scientometrics, 105(3), 1635-1651. doi:10.1007/s11192-015-1642-2

Martin-Martin, A., Orduna-Malea, E., Harzing, A.-W., & López-Cózar, E. D. (2017). Can we use Google Scholar to identify highly-cited documents? Journal of Informetrics, 11(1), 152-163

Pitol, S. P., & De Groote, S. L. (2014). Google Scholar versions: do more versions of an article mean greater impact? Library Hi Tech, 32(4), 594-611. doi:10.1108/LHT-05-2014-0039

Print Friendly