Vitenskapelig publisering ved Det humanistiske fakultet

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorene for publisering ved Det humanistiske fakultet. I 2016 oppnådde fakultetet 392 publikasjonspoeng, en tydelig nedgang sammenliknet med fjoråret (443 poeng). Det gjøres oppmerksom på at tallene før 2015 er basert på den gamle beregningsmodellen. Nåværende modell gir ekstra uttelling for samforfatterskap, særlig internasjonalt samforfatterskap, noe som fakultetet i mindre grad drar nytte av.

Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) ligger uendret på 1,1. Dette er lavere enn det som er vanlig for UiB (1,6 poeng per fagårsverk). Tabellen viser også publikasjonspoeng per førstestilling. Denne indikatoren kan betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten når man antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Legger vi denne indikatoren til grunn, produserte den enkelte forskeren i snitt 1,7 poeng i 2016, også dette mindre enn for UiB totalt (2,4). Andel nivå 2 publisering har derimot økt til 23 %. Det er likevel noe lavere enn gjennomsnittet for UiB totalt (27 %).

Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Det humanistiske fakultet, 2005-2016 (DBH).
Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Det humanistiske fakultet, 2005-2016 (DBH).

I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 også antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Grafene følger stort sett samme forløp, og trenden er fallende, tydeligst for 2016.

Figur 8.1 Publiseringstrender for Det humanistiske fakultet, 2005-2016 (CERES).
Figur 1 Publiseringstrender for Det humanistiske fakultet, 2005-2016 (CERES).

Tabell 2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT i 2015 og 2016. Det er imidlertid store forskjeller i instituttorganiseringen, og enhetene kan ikke alltid direkte sammenlignes. Som det framgår er UiO klart størst målt i publikasjonspoeng, omtrent dobbelt så stor som UiB. Produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk er også høyest ved UiO (1,7 i 2016). Til sammenlikning er den lik 1,1 ved de andre viste fakultetene.

Tabell 2 Hovedindikatorer innen humanistiske fag ved utvalgte fakultet (DBH).
Tabell 2 Hovedindikatorer innen humanistiske fag ved utvalgte fakultet (DBH).

Tabell 3 viser antall publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk for instituttene ved fakultetet i 2015 og 2016. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige aktiviteten slik som endringer i antall vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er altså

forfatteradressene slik som oppgitt på publikasjonen som bestemmer tilhørighet her, ikke forskerens ansettelsesforhold, og grenseoppgangen mellom enhetene kan være problematisk.

Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier med 124 poeng i 2016. Dernest følger Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap med 114 poeng.  De fleste instituttene har hatt en negativ utvikling bortsett fra Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og Senter for vitenskapsteori. Produktiviteten målt i poeng per fagårsverk følger omtrent samme utvikling. Den mest produktive enheten var Senter for vitenskapsteori (2,7 poeng per fagårsverk).

Tabell 3 Publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk (UFF) for instituttene ved Det humanistiske fakultet UiB, siste to år (DBH).
Tabell 3 Publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk (UFF) for instituttene ved Det humanistiske fakultet UiB, siste to år (DBH).

Tabell 4 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for instituttene ved fakultetet. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene. I 2016 ligger Institutt for fremmedspråk på toppen med 33 % publikasjonsandeler på nivå 2. På andre enden av skalaen ligger Institutt for vitenskapsteori som til tross for sin høye produktivitet hadde en andel på kun 8 % på nivå 2.

Tabell 4 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det humanistiske fakultet UiB, 2005-2016 (DBH).
Tabell 4 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det humanistiske fakultet UiB, 2005-2016 (DBH).

Figur 2 viser hvilke type publisering som er mest vanlig for Det humanistiske fakultet ved UiB. Artikkelpubliseringen har økt betraktelig gjennom de siste 10 årene, mens bokpublisering har holdt seg noenlunde konstant. Det utgis i gjennomsnitt 15 vitenskapelige bøker per år. I 2016 utgjør tidsskriftartikler 58 %, artikler i antologier 38 % og bøker vel 4 % av alle publikasjonene ved Det humanistiske fakultet.

Figur 8.2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det humanistiske fakultet, 2005 til 2016 (CERES).
Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det humanistiske fakultet, 2005 til 2016 (CERES).
Print Friendly