Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorene for publisering ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. I 2016 oppnådde fakultetet 886 publikasjonspoeng, en tydelig økning sammenliknet med fjoråret (803 poeng). Den markante økningen fra før 2015 skyldes den nye beregningsmodellen som belønner særskilt internasjonalt samforfatterskap, noe som er utbredt ved de fleste fagene ved fakultetet.
Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) har økt til 1,8. Den ligger over UiBs gjennomsnitt på 1,6 . Tabellen viser også publikasjonspoeng per førstestilling. Denne indikatoren kan betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten når man antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Legger vi denne indikatoren til grunn, produserte den enkelte forskeren i snitt hele 2,7 poeng i 2016, mot 2,4 for UiB totalt. Andel nivå 2 publisering har økt lite grann og ligger nå på 20 %. Fakultetet skårer lavere for denne indikatoren enn det som er gjennomsnitt for UiB totalt (27 %).
I tillegg til sum publikasjonspoeng viser figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Distinkte publikasjoner har en tydelig økende tendens, og i 2016 ble det publisert totalt 1115 publikasjoner, 99 flere enn året før.
Tabell 2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Som det framgår er UiO størst og har i 2016 nesten dobbelt så mange publikasjonspoeng som UiB. Produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk var litt lavere ved UiB enn ved UiO, men tydelig høyere enn ved NTNU og UiT.
Tabell 3 viser antall publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk for instituttene i 2015 og 2016. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige aktiviteten slik som endringer i antall vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er altså forfatteradressene slik som oppgitt på publikasjonen som bestemmer tilhørighet her, ikke forskerens ansettelsesforhold, og grenseoppgangen mellom enhetene kan være problematisk.
Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Klinisk institutt 2 med 277 poeng i 2016. Dernest følger Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Klinisk institutt 1 med hhv 241 og 200 poeng. Alle instituttene har hatt en positiv trend bortsett fra Institutt for biomedisin. Dette gjelder også produktivitetsindikatoren (poeng per fagårsverk). Den mest produktive enheten var Institutt for global helse og samfunnsmedisin (2,4 poeng per fagårsverk).
Tabell 4 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2016 ligger andelen for fakultetet totalt på 20 %, det vil si 7 % lavere enn for UiB totalt. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av instituttene. Derimot er forskjellene mellom instituttene små i 2016.
Når en sammenligner Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB med tilsvarende fakultet i landet, ser vi at UiB, UiO og UiT presterer likt. NTNU ligger tydelig lavere, noe som muligens skyldes den nylige forandringen i fakultetsstrukturen. På grunn av forskjeller i organisering og faginndeling mellom de viste fakultetene listes ikke tall for enkeltinstitutter.
Figur 2 viser hvilke type publisering som er mest vanlig for Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB. Nesten all publisering skjer i tidsskrifter. Vitenskapelige bøker utgis kun unntaksvis.
