Vitenskapelig publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorene for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. I 2016 oppnådde fakultetet 402 publikasjonspoeng, en tydelig økning sammenliknet med fjoråret (351 poeng). Den enda mer markante økningen fra før 2015 skyldes ny beregningsmodell som belønner særskilt internasjonalt samforfatterskap, noe som riktignok er utbredt ved noen av fagene ved fakultetet, men som ligger langt under det som er vanlig i for eksempel medisinske og naturvitenskapelige fag.

Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) har økt til 1,6 og er lik gjennomsnittet ved UiB. Tabellen viser også publikasjonspoeng per førstestilling. Denne indikatoren kan betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten når en antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Legger vi denne indikatoren til grunn, produserte den enkelte forskeren i snitt 2,5 poeng i 2016, mot 2,4 for UiB totalt. Andel nivå 2 publisering har økt formidabelt og ligger nå på 44 %, langt over gjennomsnittet for UiB totalt (27 %).

Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005-2016 (DBH).
Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005-2016 (DBH).

I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Målt på alle viste indikatorer hadde fakultetet en tydelig positiv utvikling. Dette gjelder særlig publikasjoner på nivå 2.

Figur 1 Publiseringstrender for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2016 (CERES).
Figur 1 Publiseringstrender for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2016 (CERES).

Tabell 2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Det er imidlertid store forskjeller i instituttorganiseringen, og enhetene kan ikke alltid direkte sammenlignes. Som det framgår er UiO klart størst målt i publikasjonspoeng med nesten dobbelt så mange publikasjonspoeng som UiB. Produktiviteten målt som sum publikasjonspoeng per fagårsverk var ved UiB lik 1,6 og er noe lavere enn ved UiO (1,8 poeng per fagårsverk).

Tabell 2 Hovedindikatorer innen samfunnsvitenskapelige fag ved utvalgte fakultet (DBH).
Tabell 2 Hovedindikatorer innen samfunnsvitenskapelige fag ved utvalgte fakultet (DBH).

Tabell 3 viser antall publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk for instituttene ved UiB i 2015 og 2016. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige aktiviteten slik som endringer i antall vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er altså forfatteradressene slik som oppgitt på publikasjonen som bestemmer tilhørighet her, ikke forskerens ansettelsesforhold, og grenseoppgangen mellom enhetene kan være problematisk.

Det største instituttet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for informasjon- og medievitenskap med 94 poeng i 2016. Dernest følger Institutt for sosialantropologi med 76 poeng. Dette instituttet hadde en stor økning sammenliknet med fjoråret.  De fleste instituttene har hatt en positiv utvikling bortsett fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Institutt for økonomi og Sosiologisk institutt. Produktiviteten målt i poeng per fagårsverk følger samme mønster. Den mest produktive enheten var Institutt for sosialantropologi (2,2 poeng per fagårsverk).

Tabell 3 Publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk (UFF) for instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, siste to år (DBH).
Tabell 3 Publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk (UFF) for instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, siste to år (DBH).

Tabell 4 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for instituttene ved fakultetet. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av enhetene, og andel nivå 2 publisering er svært høyt for noen av disse. I 2016 ligger Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for sosialantropologi på toppen med henholdsvis 67 % og 65 %. Institutt for økonomi som hadde høyest prosentandel i 2015 har nå den laveste, men ligger fortsatt på nivå med UiB totalt sett (27 %).

Tabell 4 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2016 (DBH).
Tabell 4 Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiB, 2005-2016 (DBH).

Tabell 5 viser publikasjonsandeler på nivå 2 for tilsvarende institutter ved UiO, NTNU og UiT. Med forbehold om ulik faglig organisering, ser vi at fakultetet ved UiB skårer svært høyt. Med unntak av geografi ved NTNU og økonomi ved UiO hevder UiB seg på toppen i 2016.

Tabell 5 Publikasjonsandeler på nivå 2 i 2016, samfunnsvitenskapelige institutter ved UiB, NTNU, UiT og UiO (DBH).
Tabell 5 Publikasjonsandeler på nivå 2 i 2016, samfunnsvitenskapelige institutter ved UiB, NTNU, UiT og UiO (DBH). *Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, tidligere Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse **Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 1) Institutt for statsvitenskap 2) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 3) Sosialantropologisk institutt 4) Økonomisk institutt 5) Institutt for sosiologi og statsvitenskap 6) Geografisk institutt 7) Sosialantropologisk institutt 8) Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) 9) Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 10) Institutt for arkeologi og sosialantropologi

Figur 2 viser hvilke type publisering som er mest vanlig for Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB. Publisering i tidsskrifter er mest utbredt (61 % i 2016), dernest følger antologier (38 % i 2016). Publisering i vitenskapelige bøker er mindre vanlig (1 % i 2016).

Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005 til 2016 (CERES).
Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 2005 til 2016 (CERES).
Print Friendly