Vitenskapelig publisering ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (2005 – 2015)

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorer for publisering ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet. I 2015 oppnådde fakultetet 803 publikasjonspoeng. Den markante økningen skyldes den nye beregningsmodellen, som belønner internasjonalt samforfatterskap, noe som er utbredt ved alle fakultetets fag. Poengsum basert på den gamle  metoden viser ingen endring sammenliknet med 2014 (figur 1 og tabell 3).

De neste radene viser sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) og per førstestilling med hhv 1,6 og 2,4. Dermed ligger denne indikatoren knappt over gjennomsnittet for UiB. Den endrede modellen er fordelaktig for fakultetet som tidligere lå tydelig under produktivitetsgjennomsnittet. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet publiseres det i 2015 igjen i høyere grad på nivå 2, og andelen ligger på 19 %.

Tabell 1: Hovedindikatorer for publisering ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, 2005-2015 (DBH).

I tillegg til sum publikasjonspoeng viser grafen i figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Distinkte publikasjoner har en tydelig økende tendens, og i 2015 ble det publisert totalt 1016 publikasjoner, 29 flere enn året før.

5-3
Figur 1: Publiseringstrender for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, 2005-2015 (CRIStin). Det vises antall publikasjoner, publikasjonspoeng og publikasjonandeler. 1Tallene i CRIStin kan avvike med 0,6 poeng fra de offisielle tallene i DBH, sjekket for 2015.

Tabell 2 viser en sammenligning med de tilsvarende fakultetene ved UiO, NTNU og UiT. Som det framgår er UiO klart størst og har i 2015 78 % flere publikasjonspoeng enn UiB. Produktiviteten målt som antall publikasjonspoeng per fagårsverk var lavere ved UiB enn ved UiO, men høyere enn ved NTNU og UiT. Andel publisering på nivå 2 er i samme størrelsesorden på alle fire fakultetene, NTNU som ledende universitet med 23 %.

5-4
Tabell 2: Publiseringstall for de medisinske fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT for 2015 (DBH). *) Det medisinske fakultet. **) Det helsevitenskapelige fakultet.

Tabell 3 viser sum publikasjonspoeng for instituttene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. For å kunne sammenlikne verdiene med tidligere år vises publikasjonspoeng også basert på den gamle modellen for beregning av publikasjonspoeng.. Som det framgår av tabellen varierer sum publikasjonspoeng relativt mye fra år til år. Variasjonene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige publiseringshyppigheten, endringer i antallet vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er forfatteradressene som er oppført på publikasjonene som bestemmer tilhørighet, og altså ikke forskernes ansettelsesforhold. De største enkeltinstituttene ved fakultetet målt i sum publikasjonspoeng er Institutt for Global Helse og samfunnsmedisin og Klinisk institutt 2.  Til sammen bidrar disse med 56 % (52 %) til fakultetets publiseringsvolum. Deretter følger Klinisk institutt 1, Institutt for biomedisin og Institutt for klinisk odontologi.

5-5
Tabell 3: Sum publikasjonspoeng per institutt for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, 2005-2015. Under -15g vises publikasjonspoeng basert på den gamle beregningsmodell (DBH, verdiene for den gamle metoden 15g er basert på data fra CRIStin).

Tabell 4 viser antall publikasjonspoeng per førstestilling og per fagårsverk for instituttene for 2014 og 2015. Den drastiske økningen skyldes den nye modellen for beregning av publikasjonspoeng. DBH har ikke publisert tall basert på den gamle modellen for 2015, slik at det ikke er mulig å sammenlikne produktiviteten med fjoråret direkte. For begge produksjonsindikatorene er det Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Klinisk Institutt 1 som skårer høyest i 2015.

5-6
Tabell 4: Sum publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) og per førstestilling for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, siste to år (DBH). UFF: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Inkluderer stillingene nevnt under i tillegg til høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis, universitetslektor, stipendiat. Førstestilling: Professor, førsteamanuensis, høgskoledosent, forsker, førstelektor, postdoktor, undervisningsdosent, dosent, professor II, forskningssjef.

Tabell 5 viser publikasjonsandeler på nivå 2. I 2015 ligger andelen for fakultetet totalt på 19 %, det vil si 6 % lavere enn for UiB totalt. De årlige variasjonene er relativt store ved mange av instituttene. I 2015 ligger Klinisk institutt 2 tydelig under fakultetets gjennomsnitt mens Institutt for biomedisin topper listen med hele 35 %.

5-7
Tabell 5: Publikasjonsandeler på nivå 2 per institutt for Det medisinsk-odontologiske fakultet UiB, 2005-2015 (DBH).

Når en sammenligner Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB med tilsvarende fakultet ved UiO, NTNU og UiT (tabell 5) ser vi at UiB og UiT med 19 % i 2015 igjen presterer noe lavere målt i andel publiseringsandeler på nivå 2.  NTNU ligger på toppen med 23 % samme år. På grunn av forskjeller i organisering og faginndeling mellom fakultetene er det ikke vist tall for enkeltinstitutter.

Publikasjonsandeler på nivå 2 for perioden 2005-15, de medisinske fakulteter ved UiB, NTNU, UiO og UiT (DBH).

Ikke uventet er publisering i artikler mest utbredt, figur 2. Artikler i antologier eller bøker utgjør mindre enn 0,1 % mens vitenskapelige, tellende bøker (monografier) ikke er blitt utgitt over-hodet de siste år ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

5-8
Figur 2: Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, 2005 til 2015 (DBH).

Til slutt oppsummeres samforfatterskap ved fakultetet. En publikasjon regnes som samforfattet når den har medforfattere fra ulike institusjoner. Som indikator for sampublisering brukes enten antall hele publikasjoner eller publikasjonsandeler. Ved publikasjonsandeler deles publikasjonen på antall forfattere, og om forfatteren har oppført ulike adresser også på antall adresser. Summen av alle andelene er lik én per publikasjon.

Figur 3: Antall publikasjoner, med minst en utenlandsk medforfatter (internasjonalt-ekstern, blå), med kun nasjonal medforfatterskap (ikke internasjonalt-ekstern, rød ) og kun UiB interne (ikke internasjonalt-ikke ekstern, grønn) ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, 2009 til 2015 (CRIStin).

Andel publikasjoner ved Det medisinsk-odontologiske fakultet som involverer internasjonalt forfatterskap er 59 % i 2015, (figur 3, blått). Fakultetet ligger dermed litt over andelen for universitetet totalt . Kun 4 % er publikasjoner som hverken har en internasjonal eller annen nasjonal forfatteradresse (grønt). I tillegg til å være eneforfattet kan disse involvere flere forfattere ved Universitetet i Bergen. Resterende del (vel 40 %) er publikasjoner som er rent nasjonale, altså samforfattet med en eller flere institusjoner innenfor Norge. Har en forsker en dobbeltilhørighet, for eksempel Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, så teller publikasjonen som nasjonal og ikke intern, også når den er eneforfattet.

Print Friendly