Vitenskapelig publisering ved Universitetsmuseet

Tabell 1 gir en oversikt over hovedindikatorene for publisering ved Universitetsmuseet i Bergen, den minste av enhetene vist i denne rapporten. I 2016 oppnådde museet 76 publikasjonspoeng, en økning sammenliknet med fjoråret (64 poeng). Det gjøres oppmerksom på at tallene før 2015 er basert på den gamle beregningsmodellen. Nåværende modell gir ekstra uttelling for samforfatterskap, særlig internasjonalt samforfatterskap, noe som gir et positiv utslag for museet.

Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk (UFF) har økt til 2,0 og ligger over det som er vanlig for UiB (1,6 poeng per fagårsverk). Tabellen viser også publikasjonspoeng per førstestilling. Denne indikatoren kan betraktes som et mer reelt mål for produktiviteten når man antar at poengene skapes hovedsakelig av forskere i denne stillingskategorien. Legger vi denne indikatoren til grunn, produserte den enkelte forskeren i snitt hele 3,1 poeng i 2016, mot 2,4 for UiB totalt. Andel nivå 2 publisering har falt til 18 %. Sammenliknet med gjennomsnittet for UiB er dette betydelig lavere (27 %).

Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Universitetsmuseet i Bergen, 2005-2016 (DBH).
Tabell 1 Hovedindikatorer for publisering ved Universitetsmuseet i Bergen, 2005-2016 (DBH).

I tillegg til publikasjonspoeng viser figur 1 antall distinkte publikasjoner og sum publikasjonsandeler over tid. Grafene følger noenlunde samme trend og tendensen er stigende for alle viste størrelser.

Figur 1 Publiseringstrender for Universitetsmuseet i Bergen, 2005-2016 (CERES).
Figur 1 Publiseringstrender for Universitetsmuseet i Bergen, 2005-2016 (CERES).

I tabell 2 sammenlikner vi museene ved UiO, NTNU og UiT.  Som det framgår er UiO, målt i publikasjonspoeng, klart størst etterfulgt av UiB og NTNU. Produktiviteten målt i publikasjonspoeng per fagårsverk er i 2016 svært høy ved UiB (2,0) og topper sektoren.

Tabell 2 Hovedindikatorer for universitetsmuseene (DBH).
Tabell 2 Hovedindikatorer for universitetsmuseene (DBH).

Tabell 3 viser antall publikasjonspoeng totalt og per fagårsverk for museets to enheter i 2015 og 2016. Endringene kan skyldes mer eller mindre tilfeldige svingninger i den årlige aktiviteten slik som endringer i antall vitenskapelig ansatte, oppførte forfatteradresser osv. Det er altså forfatteradressene slik som oppgitt på publikasjonen som bestemmer tilhørighet her, ikke forskerens ansettelsesforhold.

Den største enheten målt i sum publikasjonspoeng er De naturhistoriske samlinger med 66 poeng i 2016. Enheten har nesten doblet sine poeng sammenliknet med fjoråret. Det er også den enheten som har en formidabel produktivitet på 3,0 poeng per fagårsverk.

Tabell 3 Publikasjonspoeng og poeng per fagårsverk (UFF) for samlingene ved Universitetsmuseet, siste to år (DBH).
Tabell 3 Publikasjonspoeng og poeng per fagårsverk (UFF) for samlingene ved Universitetsmuseet, siste to år (DBH).

Figur 2 viser hvilke type publisering som er mest vanlig ved Universitetsmuseet i Bergen. Nesten all publisering skjer i tidsskrifter. Kapitler eller artikler i bøker (antologier) utgjør 10 % i 2016. Det publiseres kun unntaksvis vitenskapelige bøker.

Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Universitetsmuseet i Bergen, 2005 til 2016 (CERES).
Figur 2 Antall publikasjoner etter publikasjonsform ved Universitetsmuseet i Bergen, 2005 til 2016 (CERES).

 

Print Friendly